2018 fiskekvoter ble enige om – men Brexit muddies farvann.

Brussel, 13. desember 2017, 11:58.

EUs fiskerministrene bestemte oss for fangstkvoter for 2018 onsdag (13. desember) – etter deres tradisjonelle arlige hele natten i Brussel.

De nadde en avtale kl 7:41.

Takk for at du leser EUobserver!

Abonner na for en 30 dagers gratis proveperiode.

EUobserver er en uavhengig, ikke-for-profit nyhetsorganisasjon som publiserer daglige nyhetsrapporter, analyser og undersokelser fra Brussel og EU-landene. Vi er en uunnv rlig nyhetskilde for alle som onsker a vite hva som skjer i EU.

Vi er hovedsakelig finansiert av reklame og abonnementsinntekter. Da annonseringsinntektene faller fort, er vi avhengige av abonnementsinntekter for a stotte var journalistikk.

For gruppe-, bedrifts- eller studentabonnement, vennligst kontakt oss. Se ogsa vare fulle vilkar for bruk.

Hvis du allerede har en konto, klikk her for a logge inn.

«Etter en lang forhandling er jeg glad for a si at vi har inngatt en avtale om fiskerimuligheter for 2018 i Atlanterhavet og Nordsjoen, sier kommiss r for miljo Karmenu Vella.

Han bemerket at 53 aksjer var na i trad med hva forskerne sier er b rekraftig, opp fra 44 i 2017, og representerer to tredjedeler av fisken. Totalt antall aksjer besluttet pa onsdag var rundt 200.

Miljogruppene kritiserte imidlertid kvoteavtalen som for generos for fiskere, og sa at det vil fore til fortsatt overfiske.

«Fremgangen som er gjort hittil er utilstrekkelig til a vise noen mulighet til a mote den juridisk bindende forpliktelsen til a stoppe overfiske for alle EU-aksjer innen 2020», sa miljogruppen i lobbyen Oceana i en pressemelding pa onsdag.

Siden 2015 er EU-landene juridisk palagt a takle overfiske av disse artene «der det er mulig», og for alle arter innen 2020.

Imidlertid har det aldri v rt et ar hvor kvoter for alle fiskebestandene var i trad med vitenskapelig rad om b rekraftig fiske, fordi ministre ogsa holder fiskernes kortsiktige okonomiske interesser i tankene.

«Som hvert ar handler forhandlingene om a finne en balanse mellom b rekraften av vare fiskebestander og vare fiskers behov,» sa estisk fiskeriminister Siim Kiisler pa en pressekonferanse onsdag morgen.

Selv om denne balansehandlingen forventes a fortsette fram til 2020, kan det arlige aret etter hvert se annerledes ut.

UK tightlipped.

I desember 2018 vil Storbritannia diskutere fiskekvoter for 2019 – et ar hvor de bare vil v re et fullstendig EU-medlem i 87 dager.

Hvordan Brexit vil pavirke Europas fiskerier vil avhenge av hvordan de bredere forhandlinger mellom Storbritannia og de resterende 27 medlemslandene sprer seg ut.

EU27 vil diskutere torsdag (14. desember) om a flytte Brexit-samtaler videre til neste fase, som inkluderer Storbritannias nye forhold til EU.

Ved en begivenhet i Brussel foran diskusjonen om fiskekvoter, snakket flere frivillige organisasjoner til EUobserver om mulige endringer for fiskebestander og fiskere.

«Jeg var i Storbritannia for to uker siden, motte ministeren,» sa Lasse Gustavsson. «De gir ikke bort noen informasjon. Det er vanntett. Du kan selvfolgelig spekulere,» sa han.

Gustavsson er administrerende direktor for den europeiske grenen av Oceana.

Pro-Brexit fiskere.

Han fortalte denne nettsiden at Storbritannias fiskeindustri var «sannsynligvis den mest vokale av alle britiske n ringer som er pro-Brexit».

Oceana forbereder en undersokelse pa britiske farvann som den forventet a presentere i mars neste ar, men Gustavsson var villig til a spekulere om mulige scenarier i personlig kapasitet.

«Hva kan muligens skje, og dette er ren spekulasjon: EU trenger a gi henne noe.» Theresa trenger en seier. »

«De skal gi henne fiskeri, hun lukker britisk farvann, noe som dobler fiskenes tilgjengelighet for britiske fiskere. De vil bli veldig glade,» sa Gustavsson.

«Hvis jeg var en fisker, glem alt annet. Jeg ville v re pro-Brexit, fordi det ville v re en flott mulighet for meg a tjene mer penger,» la han til.

‘Vinn-vinn’ mulighet.

Men han sa at Brexit ogsa var en «en gang i livet» mulighet til a oke b rekraftig fiske i britiske farvann.

Med mer fisk tilgjengelig som ikke lenger vil bli fanget av ikke-britiske fiskere, kunne London ha rad til a begrense fangst samtidig som det oker kvoten for britiske fiskere.

Den britiske regjeringen kunngjorde i juni i fjor at det vil komme fram en fiskerilov, «som bade bidrar til a sikre velstand for en ny generasjon fiskere, samt bevare og oke fiskebestandene».

Andrew Clayton, fra en annen miljogruppe, Pew Charities Trust, sa at Storbritannia har okt forventningene blant britiske fiskerier for a oke kvoten sin.

«For a holde seg b rekraftig, kan kvoten bare komme fra ett sted, det kan bare komme fra andre nasjoners flater,» fortalte Clayton EUobserver.

Sarbart Danmark.

Spesielt fiskere fra Nederland og Danmark er bekymret for a miste tilgang til britiske farvann i Nordsjoen.

«Danmark er den mest sarbare for alle. Det er et lite lite land, de har nesten ikke eget vann,» sa Gustavsson, en svensker, og noterte at forhandlinger kan bli ekkel.

«Jeg har sett den danske regjeringen a forberede dokumenter for a kreve historiske rettigheter fordi de fisket i Nordsjoen pa 1200-tallet,» la han til.

Selv om fiskeindustrien har noen vokale lobbyister, vil fiskeriet trolig ikke v re den viktigste delen av tilbakekallingsavtalen mellom Storbritannia og EU.

Gustavsson sa at han kunne forestille seg at EU-stater gir opp pa a forsvare sine fiskere i bytte for a fa tilgang til det britiske markedet for bilindustrien.

«Hvis du er Spania, vil du selge Seat [biler] til det britiske markedet. Det er trolig viktigere nar det gjelder jobb og penger [enn fiskeri].»

Ikke glem vitenskapen.

Til slutt sa Bjorn Stockhausen fra Seas at Risk at selv utenfor EU vil Storbritannia fortsatt overholde andre internasjonale avtaler om b rekraftig fiske.

«Det underliggende grunnlaget for fiskeriforvaltningen vil forbli vitenskapen.» Vitenskapelig rad bor ikke forandres, «sa han.

Det som selvfolgelig vil forandre seg, er at EUs fiskekvoter vil bli bestemt av 27 i stedet for 28 ministrene.

Selv om frivillige organisasjoner sier det er utfordrende a vite hvordan ministrene oppforer seg under den arlige prutten over kvoter, har den britiske ministeren tradisjonelt lent seg mot b rekraften.

«Det er godt bevis pa at Storbritannia er en god stemme for b rekraft i det radet, slik at det omvendt betyr at vi trenger andre medlemsland til a ga inn og snakke opp i fremtiden,» sa Clayton.

Det britiske hushuset vil diskutere effekten av Brexit pa fiskeri med industrieksperter onsdag morgen.

Nettstedsseksjon.

Relaterte historier.

Storbritannia forlater fiskekonvensjonen i Brexit-samtaler.

Storbritannia kunngjorde at det ville forlate London-fiskerikonvensjonen, som gjor det mulig for gjensidig fiske n r kysten, og hevder at det tar tilbake kontrollen over sine farvann. Men Brussel advarer: Brexit-forhandlingene vil bestemme det.

EU overfishing a fortsette fram til 2034 ved dagens trend.

Med mindre stater endrer seg radikalt, vil det ta fram til 2034 for EU slutter overfiske – langt utover det lovbestemte malaret 2020.

EU-landene fortsetter a overfiske.

Kvoter for 161 forskjellige aksjer er blitt avtalt, men for 34 av dem har statsradene vedtatt hoyere kvoter enn EU-kommisjonen foreslatt.

Den gangen igjen: Vitenskapen mot industrien pa EUs fiskekvoter.

EU-ministrene vil pa torsdag prove a fa en avtale om neste ars baltiske fiskekvoter. «Stopp ignorere vitenskapelig radgivning», sier en gronn gruppe.

USA ber for klarhet om Brexit luftfart «svart hull» # 039;

Med Storbritannia forlater EU, haper USA for klarhet om hvordan den har til hensikt a bekrefte sikkerheten til flykomponenter fra produsenter.

British PM limps til EU-kapital etter Brexit nederlag.

Britiske parlamentsmedlemmer har vunnet seg retten til a avvise Storbritannias Brexit-avtale i en avstemning som fremhevet Mays skjore autoritet.

Kommisjonen og radet deltar pa GMO-opsjoner.

EU-kommisjonen og EUs nasjonale myndigheter sender hverandre penger pa hvem som bor flytte forst pa et tungt kritisert forslag om bruk av genetisk modifiserte organismer (GMO) i mat.

Oettinger presser plastskatt, men kolleger uttrykker tvil.

Som andre kommisjon rer nedjusterer forventningene om en plastavgift i Strasbourg, gar tysk kommisjon r Oettinger online for a forsvare «hans ide».